1. Din Siste Dag

Det er vi som gir dere sannhet
Når dere ellers fores med løgn
Vi sitter ved avgrunnens yttergrense
Og skuer ut mot røyklagte ruiner
Dere forskynner nestekjælighet
Og tilgivelse,
Men det vil for alltid være en engel
Som er forlatt i helvete
Vi forsyner verden med hat
Det er vi som gir dere klarhet
Når dere tanker blendes av tro,
Når en verden står i flammer
Når deres eneste gud har vendt dere ryggen
Vil virkelighetens tegn brenne seg fast
På deres skinnhellige kropp
Himmelen svartner,
Luften fylles med svovel,
Solen slukes av mørkret
Og en storm vil jenve jorden
Alt har blitt til intet
Og enden er absolutt

2. Forbanna Idioter

Du går gjennom skitt
I en skinnende dress
Idiotisk filosofi av et fordømt liv
Setter standarder for rettferdighet...
Fra gjørma du drukner i
Til helvete med deg
Til helvete med dine
Din etikk av forfall
Og dine visdomsord
Alltid lurer i skyggene
Alltid slanger som venner
Med ild og stein skal du bli knust
Og du vil grave et hull
Med ønske om å forsvinne
Den som sto i lys
Den som aldri gjemte
Satan erkjennes av den saakaldte
I et sammensurium av alkohol og latter skal jeg kaste den første stein
Hardt, målrettet og brutalt
Maskene vil falle og deres blod vil spyttes på oss alle

3. Du Selvproklamerte Misjonær

Så skremt, din forvirrede sjel
Den verdiløse frykt
Sannheten ligger i dyrenes vei
Uavhengig av ditt liv
Som er full av falsk egoisme
Som setter deg på en unsynlig trone
Du spiller en beskytter av de svake
Med et knust bilde av kærlighet
Som en mark i vår råtne verden
Jorden vil spise deg
Døden vil hente deg
Og himmelen venter kun på din endelige slutt
Når lyset i dine øyne slukker
Blir alt meningsløst
Og ingen vil huske deg over tidenes illusjon
Du er ingenting
Forsvinn
Kom deg av gårde
Hold meg unna din engstelige sjel

4. Endeløst Øde

I kjølvannet av en krig
Hviler en endeløs dom
Et løfte om et endeløst øde
En lovnad om at alt skal ende
Solen vil sluke oss
Himmelen vil brenne
Og vi alle blir til aske
Ingen Gud å be til
Ingen tomme løfter om evig liv
Ord blir overflødig
Eksistens er midlertidig
Vi er alle fordømt
Stormen har kommet
Av ild og svovel
Alt brennes til grunne
Kriger er over
Endanlegt myrkaverk, drekkur ljós og slekkur líf

5. Djevelens Verk

I tiden da mørkret omfavnet verden
Når dagene som var endeløse og fylt med sorg
Gjennom kulde og tåkete fjell
Jeg sto... jeg lengtet
I tider da nederlag var forventet
De nettene da mobben jaget ulven
Gjennom ild og i kval
Jeg led... men smilte
Hva er hensikten?
Hva er meningen?
Jeg jaget demoner...
Diskuterte med hekser
Natt etter natt
Fylt med vin
Og lyset fra stjerner
Jeg har aldret
Ansiktet mitt er forandret
Mine øyne har bleknet og håret blitt hvitt
Kroppen min ble som en bok med ord av martyrdom
Min lidenskap forble den samme
Mitt hat er sterkere
Økningen har kommet
Ulven har nå en pakt
Ilden ble en helsfyr og kunnskap ble vilje
Jeg kan vente i årevis for å oppfylle min oppgave
Jeg kan tilbringe en evighet i selskapet
Med bare vinden, stjernene... månen...
De veileder min sti
Jeg skal aldri gå meg vill

6. Som Ett Arr På Sjelen

Mitt sinn kan ingen temme
Min kropp kan ingen lenke
Deres slag fyller meg med hat
Deres ord er meningsløse
Knus alle bein i min kropp
La meg ligge i renna å blø
Smerten gir meg styrke
Når dagen er omme
Vil deres kristne livløse lik
Ligge i en navnløs grav
Som deres frelser
Vil dere lide in i døden
Unødig da paradis er en fabel
Min gud er meg selv,
Og ditt liv er kun som et arr på min sjel
Mine arr er mange
Og jeg vil alltid
Kunne vasse gjennom en flod
Av kristne lik med hoder hevet

7. Ondskapens Nødvendighet

En kveld som var svart som min sjel
Millioner av demoner fant meg
De brakte stjerner for å opplyse mitt sinn
De brakte ilden fra dypet
Fra det dypeste helvete
Månen glitret på et blekt ansikt
Snøen drepte hver eneste lyd
Vann frøs til is og trær tørket ut
Arrene endret seg til symboler
Turen i snøen er stabil
Det er ingen nedgang, og målet er satt
Djevelens tunge har talt
Liv skal komme fra ødeleggelse
Med ild og spyd drepte jeg engelen
Den rene... den vakre... den hellige
Frelsen kom aldri fra godhet,
Men fra tålmodighet, sorg og lidelse
Jeg ler av den drepte bevingede
Jeg fryder meg foran de falske profeter
På tronen av ensomhet
Skal jeg likevel sitte,
Triumferende som konge