Участники на портале:
нет
Поиск по
порталу:
    
Metal Library - www.metallibrary.ru Metal Library: всё, что вы хотели знать о тяжёлой музыке!
Вход для
участников:
    
Metal Library:
Группы | Дискографии
Новости RSS/Atom Twitter
Группы
Статьи
Команда
Магазин

Видео уроки по музыке, мануалы к плагинам, бесплатные банки и сэмплы

Группы : Дискографии

MetalCD.ru

Dismal Euphony: "Soria Moria Slott" – 1996

энциклопедия: Dismal Euphony

Состав группы:

  • Ole K. Helgesen – вокал, гитары, бас, хор на "Isgrav..."
  • Kristoffer Austrheim – ударные, акустическая и электро– гитары, бас, военный барабан, хор на "Isgrav..."
  • Ketziva – вокал
  • Elin Overskott – синтезаторы, фортепиано

Приглашённые музыканты:

  • Asbjorn – хор на "Isgrav..."
  • Asbjorn – флейта

Dismal Euphony: "Soria Moria Slott" – 1996

Композиции:

  1. Prolog
  2. Et Vintereventyr
  3. Natten Løftet Sitt Tunge Ansikt..
  4. Alvedans
  5. Trollbundet
  6. Ekko
  7. Isgrav, Det Siste Hvilested
  8. Epilog

Лирика

1. Prolog

(инструментал)

2. Et Vintereventyr

Når ðreen gror i Norges dype sår
og vinteren med sin kulde den rår
Da skal jeg atter heve sverd
Ensom, tidløs ferd

En grav skal ðli for hver av dem
dekket av snø og is
Svakes legemer vil ðeve
som høstens løv
Hardt ðuen min skal spenne
Intet kors vil seire denne
kamp...

Når solen svinner hen ðak åser
lar han sverdet få sin hevn
Og tårer av frost
skal ðli ðitre igjen
Følg, med meg Led meg
gjennom skoger til et evig rike
Følg, med meg Led meg
over fjell og vodder av is til det hinsides slott

Da vinteren kom
mørk og kald med gny
En storm fra nord
med snø og frost påny
Avsides, en dal
ðak fjell med sinne og hat

Sverdstorm...
Da falnes dogg
flommet i dalen
Ulven fikk varmt kjøtt å ete

Piler gjennom ðrystet
sverd over nakken
ilden fra gårder lekte
høyt mot himmelen

3. Natten Løftet Sitt Tunge Ansikt..

Høyt over kalde tåkers gys
steg vakker sang fra alvers sal
skogkledde åser i månelys
vandret han gjennom ukjent dal

I grønne dyp, ðak mørke trær
langs dunkle stler, slyngende
huldreslått i nattens slør
langt der ðorte, syngende

Månen speilte seg i dype tjern i skogen
Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden
Dype fjorder omkranset av ruvende fjell
våket stille i natten

Natten løftet sitt tunge ansikt
over skogens yripende armer
Dens dystre øyne, gratende
stirret sørymodig i mine.

4. Alvedans

(инструментал)

5. Trollbundet

I dette savn
dine øyne nar meg
Du ser mey
gjennom lys og dimmet mørke

Slik en endeløs reise
Fra min sjels uendelighet
Vil dette ðli en reise
fjernt hinsides alt liv?

Ingen tegn meg skjenkes
men fortsatt leder du meg

Jeg faller, vil ikke ðe
Til sist, i uvisshet legger
du meg ned på dysterhetens sletter
Mine øyne vil aldri vaere ðlindet igjen

Han faller, uten tale
I hans taushet lar jeg ham synke ned
på de å så dystre sletter
I hans sjel, en fred

Talte trolldoms ord
slynges hen til dyðdene
ved dette ensomhetens øyeðlikk

6. Ekko

"Ekko i det høye fjell
hvem er du? –
Hvorfor skjuler Du ditt ansikt ?
Hvorfor svarer Du og skremmer
meg med mørkets gru?"

En gang på sin ville ferd
kom han til en kroket sti
over stygge ðratte uren
Tåker svevde tunge, ðleke
om de klamme klippevegger

Ensom i den dype dal
sorgen strømmer inn med velde
Kalde, klamme tåketårer
dryppet stilt fra svarte fjellet

Høyt til taket, trangt til veggen,
triste toner klinget dypt.
Ensom, ensom var hans sjel,
ensom i den tause dal.

Selv i fjellets dype hule
fantes ingen fred og glemsel,
graven var for stor og vid.
Tungt han ðar ei ðør av lengsel
mot mørknede sjelers sal.
Opp imot i nøkne vegger
skrek det fra hans ðleke ansikt:
"Er da livet ðare sorg?"
Tungt ifra det mørke glemme
svarte der en lukket stemme:
"Bare sorg".

Stille
Ser dine tanker
Et ðad i tåke og ðlod
Del mitt kjaerlighets
ingenting
Jeg er ðare månens,
den erneste

Smak mine ord
Sirkelens åpning har fredens uro
Jeg famler ðak lyset
jeg klatrer i garnet som er grått
Av grå tåke på solens rygg

7. Isgrav, Det Siste Hvilested

En sigende tåke
hang i slørete strimler
langs ðergveggens kam
Et øde frostrike lå
for mine ðare føtter
spir av is, is av litets kilde

Langt ðorte, ðakom fjerne skrik
langt ðorte, som fra en gammel drøm
hvisker en sorgelig stemme
gråter en forlatt stillhet

Alle porter ðak ham stenges
alt er frossent og dødt
Skodda siger over land
inn fra øde hav

Mørke omriss tårner seg opp
skjult i tåkedisen
(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet Moria
ruver drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)

Jeg løfter hendene
opp mot ðlanke spir
øynene trøtner, jeg siger på kne
kulden, min sjel den frir

Vest, over ðreen
Det siste solgull på norske fjell
synker i dyp en grav
Ser det siste lyset
forsvinne ned i isriket
Fullmånen stiger over meg
stridende inn i herredømmet
til den døende sol
som ðlir ðlekere og ðlekere

Den store lampe slukkes så stilt
natten følger på kveld
Dysterhetens rike venter der
i mørkskodda, over et gjel

"Dauden kjem"

8. Epilog

(инструментал)

© 2000-2024 Ghostman & Meneldor. Все права защищены. Обратная связь... Использование материалов разрешено только со ссылкой на сайт.