1. Norrøn Kraft

Larmen stod under himmelblå
Der vest i havet, litt på utsiå
Jernet beit så folk og fe
Blei bleik om nebb og rød av blod
Agg og Nag og ulvhedner
La te rette for sista verst
Hilste hirden med rause spyd
Og jaggu fant dei døden der

Gamle tonar, djupe tonar
Lat det hemska ut av deg
Eg dyrke mitt, eg skyr pesten
Født i åndå, ei i truå
Eg står støtt på norrøn grunn
I kraft av tanken på vår tid
Runer rista for lenge siden
Av oss, for oss

Stolte Ryger krangla hardt
Sverdå sang te solå sank
Ravnen festa på friske sår
Fagre bølger slo mot strand
Årer knaka, jernleik braka
Stridsmenn rei stavnhesten
Spydvær vakte og hilste hardt
Larmen steg med malmstriden

Gamle tankar, djupe tankar
Eldes vrede tapte nå
Skjebnetråden spant seg ut
Glemselens havn lot meg gå
Eg e norrøn av natur
I tanke, vilje og i sinn
Mann i hjerta, mann i ånd
Klar for skjebnens neste trinn

Tosken trur han støtt ska leva
Om han skyr seg vel for strid
Men Alder gir han ingen fred
OM han så bli spart for spyd

Einherjer, falt som menn
Einherjer, norrøn kraft

Gamle drømmar, djupe drømmar
Sjeleild øve Bifrost bru
Opp mot høyden, inn i hallen
Viljen vet å lika seg
For kvar dag og kvar natt
Hender rød under himmelblå
Berserkergang og Heidruns mjød
Kraft i åndå så i sinn

Eg står støtt på norrøn grunn
I kraft av tanken på vår tid
Runer rista for lenge siden
Av oss, for oss
Eg e norrøn av natur
I tanke, vilje og i sinn
Mann i hjerta, mann i ånd
Klar for ka en så komme nå

Den sterkes lov
Den høyes tale
Dei gamle hov
Den norrøne kraft

2. Naglfar

Ein mørk skygge i et tåkehav
Ein trussel i horisonten
Ein storm full av skarpe klør
Som et åpent sår så blør og blør

Ormen piske sjø
Knar bølger og piske sjø
Stavnhesten rir i fra øst
Stormen puste tungt
River i seilene, puste tungt
Dødsseilaren hogge i havet mot vest

Brorsvik og ørneskrik
Bleike nebb nappe i lik
Regn og tåke, negler og hud
Fillete seil bere dystre bud

Stavnhesten rir ut av tåkehav
Død menn i mengder ombord
Stygge, råtne trellbundne lik
Røsker og river i fredens borg

Ormen piske sjø
Knar bølger og piske sjø
Stavnhesten rir i fra øst
Stormen puste tungt
River i seilene, puste tungt
Dødsseilaren komme

Brorsvik og ørneskrik
Bleike nebb napper i lik
Regn og tåke, negler og hud
Fillete seil bere dystre bud

3. Alu Alu Laukar

Fiandene slår på skjoldet
Sa me i alle fall då
Trampe, skrike fra det holdet
Våpen krenke våpen hardt
Vær gjest under min øks i natt

Spyd og sverd ler og danse
Sa me i alle fall då
Hogg mot det du ser og sanse
Hogg mot det så bite på
Dei gladaste øksene vil rå

Prøv å tella dei som falle
Eg høre mine egne hærskrik gjalle

Alu alu laukar

Bara gi meg et spyd
Eller noke så e brukanes
Eg vett det komme flere
Så vil hevna meg når eg dør

Bara gi meg ein atgeir
Eller noke så e duganes
Eg kjenne rusen stige
For eg merke at eg blør
Bara gi meg et spyd

Alu alu laukar

Me samle oss i flere flokkar
Sa me i alle fall då
Det er stoltheten så lokke
Fram den siste rest av trass
Viljen min står ennå fast

Slå nederlaget om te seiere
Sa me i alle fall då
Tap te lykke i et hogg
Våpen krenke våpen høyt
Fra utkikksposten høres fløyt

Alu alu laukar

Bara gi meg et spyd
Eller noke så e brukanes
Eg vett det komme flere
Så vil hevna meg når eg dør

Bara gi meg ein atgeir
Eller noke så e duganes
Eg kjenne rusen stige
For eg merke at eg blør
Bara gi meg et spyd

Alu alu laukar

4. Varden Brenne

Det brenne ein ild
Eller et jærtegn om du vil
Et klart signal
Djupt fra mitt hedenska hjerta
Me glømme dei ikkje
Verken dei fysste eller dei siste
Dei så puste på oppgjørets glør

Se lyset bak jordas rand
Skinna i blod og brann

Da ska usådde åkrar voksa
Ondskap batna, og balder ska komma
Ser hu komma andre gongen
Jord av havet, evig grønn

Eg leve i nåtidens skygge
Lengte itte fortidås arv
Stumme rop så ingen andre kan hørra
Varden brenne
Djupt i mitt sin
Djup i mitt norrøna hjerta

Se lyset bak jordas rand
Skinna i blod og brann

Da ska usådde åkrar voksa
Ondskap batna, og Balder ska komma
Ser hu komma andre gongen
Jord av havet, evig grønn

Det brenne ein ild
Eller et varsel om du vil
Et glimt av rødt
Djupt fra mitt norrøna hjerta
Hørre du stillhetens økende kraft
Et glimt av rødt
Djupt fra mitt norrøna hjerta

Eg ser varden brenne
Under hammerens tegn
Eg ser varden brenne
Og kraftå våkne te liv

5. Atter På Malmtings Blodige Voll

Eg stirre blindt ut i mørket
Noke har endra seg
Eg lytte i mørket
Noke har nærma seg
Opp, eg må opp
Varden lyse nå
Himmelen leve
Er det ufred te gards

Himmelfjellet åpne seg
Skjebner ska vevas nå
Sverdlarm i vente
Greie du å holda ut?
Ut, eg må ut
Treet strekke seg
Uredd og sterk
Eg ska nok holda ut

Atter på Malmtings blodige vold
Står staute stolte karar
Det norrøna kvad fra tiå før tid
Ska atter på Tingvollen klinga

Eg går foran
Eg kan, eg vil
Med håve heva
Eg står for mitt
Atter på vollen
Lite ska sparas
Tenn kampens ild
Tid for Malmting e nå

Brått ende ferden
Fra marenes verden
Vargskinn ule
Natt møte dag nå
Alt unda is
Ufred øve alle mann
Norg og ner
Slag i slag

Jernrier rase
Ufred øve alle land
Larmen står
Harmen herje
Runer råde
Ramt er de rista
Den vindkaldes sønn
Ler av solås skinn
Atter på Malmtings blodige voll
Står staute stolte karar
Det norrøne kvad fra tiå før tid
Ska atter på Tingvollen klinga

Eg går foran
Eg kan, eg vil
Med håve heva
Eg står for mitt
Atter på vollen
Lite ska sparas
Tenn kampens ild
Tid for Malmting e nå

6. Balladen Om Bifrost

Når solå rinne gripe eg
Itte gnistane i Ymes skalle
I lenker eg mane frem ein tanke
Ein tanke så går ut te alle

Bak kvar ferd te Bifrost minne
Står tusener igjen
Bak det svik mot den norrøne gløden
Står tusen år igjen

Eg trur på nye tankar
På nye norrøne spor
På ein drøm om livet, om sviklause ættar
Om ein sal fagrare enn sol

Når striden stilne så volvå seie
Og Fimbulvinteren har gått sin gang
Ska nye tider fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen

Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle

Kim e med meg i kampen her?
Mot sviket og mot pesten
Mot eiterormer så vrir seg rundt
Og gjør livet surt for resten

Kim føre dei hengtes ord?
Kim vil reisa stångå?
Hørr meg nå alle ættar
Alle dokkår der ute så brenne

Me møtes på vollen ein siste gång
Vinden viser vei
Der nye tider ska fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen

Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle