1. Frost

(инструментал)

2. Loke

Latter gjaller gjennom natten
Latter gjaller gjennom natten
Aftenstjernenlyser over Midgard
Ondskap sammenfiltrer i narket
det ordnede kosmos' fiende her frem

Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover

Takk gråter ei lunge tårer
For taper av solens vakre sonn
Men hoppen i skagen underkaster seg
For tiltankevinning av Fosterbrors gunst

Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover

Laksen glir i fossen
Ornen seiler med vind
Hammer knaker i jotunskalle
Jordens indre spruter ild

Latter, svik, skjønnhet og forakt
Æsers beskytter og jotners fører

3. Fenris

Glem alle lover, all orden og fred
Kaos er alt; ingen tid eller sted
Nå når akt lys og liv tar slutt
Når vinden nå dreper.. Lenkene er brutt!

Tiden er kommet
Som nornene forutså
Intet varer evig
Slaget på Vigrid skal stå
Det finnes ingen brødre
Det finnes ingen sterke hånd
Det bundne raseri er løs
Indre kulde er fri
En elv av fråde
Er tørket ut
Ulvens kraft, det dunkle hat
Ser ikke lenger en grense
Ty, Din hånd for fred du gav
Men de siste sår kan fred ei lindre

Angrboda med rette
Bar sitt navn
Med Lanvøus sønn hun avlet frem
Angst, hat og død
Et varselskrik i mørket
Bergets røtter, Bjørnesener
Kvinneskjegg, kattetrinns lyd
Pust fra fisken, fuglens spytt
Temmede krefter fra svunnen tid
Haldt Vår ulv lenket
Men ei til evig tid

Fenris er løs!

Nå er vår visdom
Slukt av gammelt hat
De ni skritt er fullendt
En ny vei er lagt

4. Svarte Vidder

Ravnane flyr, den Enøyde ser
Inn i tåkeheimen, skygger kastes
Minner fra det Første Riket,
Beskjoldet med gull
Runer risset inn, risset inn av hat
Den Enøydes horder rir igjen
Hammer knuser kors
Inverseres av den ubundne
Mørke skyer samles, lyset viker
Brent landskap, et tidligere grøde
Slagmark for De Første
Et svart imperium, evig Vinter
Frosne sletter, evig kulde
Lyn og Torden, bud fra De Første
Evige stormer, en ond monsun
En mur av mørke
Stemmen kaller, sirkelen sluttes

Ulvetider
Sult og nød
Moder Jord
Forvent din død

Krigere hontes gjennom drømmen
Gjonerohring av den Norrøne Trone
Under nye flagg
Med sverdone hevet
Ravnone flyr, den Enøyde ser
Inn i tåkeheimen, skygger kastes
Fallende ikoner i en hellig krig
Svarte vidder, slaget er vinnet
Ulvetider
Sult og nød
Moder Jord
Forvent din død

5. Yggdrasil

Eg veit at eg hekk
På vindalt tre
Netter heile nie
Med geir-odd sàra
Og gjeven Odin
Gjeven sjølv til meg sjølv
Oppå det treet
Som ingen veit
Kvar det av rotom renn

Ikkje brød dei bar meg
Og brygg ikkje
Ned eg nidstirde
Tok opp runer
Ropande tok dei
Ned at der frå fjell eg fall

Nie tryllesongar fekk eg
Av den fræge son til
Boltorn, far til Bestla
Og drikke eg fekk
Av den dyre mjøden
Aust opp av Odrere

Då for eg til å frentjast
Og frod verte
Og vekse og finne meg vel
Ord meg av ord
Ord arta
Verk meg av verk
Ord arta

6. Jotunblod

Bunnløst svelg, Ginnungagap
Endeløst mørke fø Tiders Morgen
Kulderikets elleve elver frosne
Frosttåke brer seg vidt utover
Gufset fra Nivlhel i Nord
Fyller det mektige gap
Slikkende tunger av ild fen Sør
Kokende, boblende eiter

Alt liv har sitt opphav
I en kilde av
JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indre:
JOTUNBLOD

Strommer fra Hvergelmes Kilde
Forenes med kvalmende eiterdråper
Den Første, alle slekters Far
Skart av de To Elementar
Med seg selv han avlet
Vine stolte fedre
Vir Urkrafts dype rotter
Med energi fra feets fire elver

En kniv gjennom mørket
Et skingrende skrik
Et blekt ansikt fråder
Han vandrer stolt over Ymer's knokler

Alt liv har sitt opphav
I en kilde av
JOTUNBLOD
Ditt sinns eget onde indre:
JOTUNBLOD

Oni en søker all Midgards viten
Om den kloke Volve svinger sin stav
En unagår ei sitt opphav
Urkraftens kaos, JOTUNBLOD

7. Gylfaginning

Han vandret staut på gamle srier
Han vandret langs med høye åser
Han vandret inn mot midgards hjerte
Han vandret til han så et fjell

Over en duggvåt hro han gikk
Gjennom Asgårds gyldne port
Han så guders frodige haver
Kranset rundt Allfaders borg

"O Allfander, jeg Ganglere spør:
Hvordan er vi blitt til og hvor skal vi ende?
Svar meg O! Høye, Jevnhøy or Tredje,
hva er manne og gydeætt's skjebne?"

Gylfaginning, bedrag for en vranglært men
ci for den som vet
Gylfaginning, Grimnes åpenbaring

8. Wotan

Nakent, øde landskap
Veldige sletter først til havet i Vest
En nordlig vind feier over døde skrotter
En fremmed har trædt inn på
Vikingenes Enemerker

Dø ei på sotteseng, feige niding!
Trekk sverd, kjemp med Krigers Gud
WOTAN!

Vi skal kjempe til vi ser Bifrost
Vi skal kjempe til
Heimdal blåser i Gjallarhorn
Vi skal kjempe for våre Enemerker
Vi skal kjempe med Krigers Gud
WOTAN!

Dø ei på sotteseng, feige niding!
Trekk sverd, kjemp med Krigers Gud
WOTAN!

9. Isøders Dronning

På balkongen skuer hun og lengter
Isøders Dronning
Alene og gråtende bærer hun sorgen
Isøders Dronning

I landet hvor dag er natt og natt er dag
Ruver et slott med vegger av is
Dekket av rimfrost
Utenfor disse vegger eksisterer intet liv
...Minner om varme frosset

Fast i snøkrystaller
I landet hvor vinden gråter
Bor tragediens barn
Født av frost og kulde, kledd i sorgen
Fra hennes øyne renner tårer
Som formes til perler
...Minner om glede frosset i perler av is

Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der hvor hun vil dø
Isøders Dronning

En ensom ravn flyr forbi
Den søker videre mot varmen
På vinger er den fri..
Kvinnen i isslottet bærer forbannelsen
Der vil hun dø, men vil noen huske