1. Viten Og Mot (Sindighet)

De øyne du bruker
Se innover såvel som observer
Mange blikk en får
Den som ikke forstår
Og deler bord med kloke

Vis ro og make
Snakk ei uvitent
Lytt med ørene
Sku med blikket
Slik speider den vise

Feig er mann
Hvis en fra uro flykter
Og tror på evig liv
Elde deg aldri gir fred
Om ikke spydet rår

Et uklokt sinn
Ser ei det der bor
I andres øyne eller gjerning
Kjenn din fiende
Såvel som din frende

Snakk ei for meget
Ti med måte og ro
For den med snarlig tunge
Som ikke kan temmes
Snakker seg ofte til ulykke

Aldri gå fra motet
La det følge din vei
Det er uvisst når en mann
På heden det ute
Trenger mot samt yte motstand

2. Dualitet Og Ulver

Sol den fagre i en stridsvogn av lys
Arvak og alsvid drar varmen
Svalin vokter som et skjold
Hindrer fjell og sjø å revne i flammer

Mani den mørke trekker
Månens vekt
Guddom av månen over himlens sti
Gudekropp og bror av
Den runde flamme
Ren er hans søster
Og ren er de begge

La det bli kjent at vårt
Lys og mørke er byttet
For tragediens jakt
Som i mann så i ulv
Som jeggeren og byttet

Brødre av ondskapen selv
Barn av den mektigste ulv
Kan du se dem fortære
Sluker sol og måne
Og så var det blendende mørke
Og så var det intet mer

3. Viten Og Mot (Stolthet)

Kan en skape noe
Lage sitt eget spyd
Så sørg først for en selv
Er det ille til rette
Eller skaftet er skeivt
Da vil det gå en ille

Et råd en kan ta
Og nyte av det godt
Aner en ondskap
Så ta det for det
Og aldri ens fiende
Fred må få

I voldsom kamp
Skal en aldri se opp
For til svin en blir
Se framfor deg
Så tar ikke trolldom
Ditt nødvendige mot

Lytt til den eldstes ord
Fra dem kommer ofte
Kløktige ord og visdom
Lyter og dyder
Bærer de dødelige sønner
Blandet i ens bryst

4. Maðr

For så mange ganger før her i gården
Viser alt seg ifra sin verste side
Vi har grått den siste tåren
Lukker øynene ved den siste morgen

Tegnene har vist oss
Uro og trengsel
Runekast etter kast etter kast
Gudene leker gjemsel
Viser likegyldighet og glemsel

Vi har alle vist en uverdighet
En arrogant udugelighet
En grufull uanstendighet
Overfor vår nedrige identitet

Skam kaster skam over skam
Trefoldig skal vi merke harmen

Loke flirer ifra sitt skue
Han har gitt Hod den siste bue
Rettet imot alle våres hjerter
Rettet imot alle våres hjerter

5. Viten Og Mot (Årvåkenhet)

Brann brenner av brann
Til brent den er
Ild tennes av ild
Den ene den andre kjenner
Gjennom ord og tale
Og den sløve gjennom slapphet

Spørre og tale må en
Gjøre for å kalles vis
Det en vet er utrygt for to
Men det tre vet, vet alle

Våken og på vakt
En alltid skal være
For de ord man taler
Til andre frender
Er ofte ord som
Man bot må bøte

Det er bedre å leve
Enn å være livløs
For å få seg en make
Et bål for den rike, brenne jeg så
Og liket foran døren lå

Fe dør, frender dør
En selv skal også vandre heden
Men ettermælet dør aldri bort
For den det er vunnet

Fe dør, frendre dør
En selv skal også vandre heden
Men noe jeg vet som aldri dør;
Dommen over hver en død

6. Element

De (Runer) er av naturen
De er symboler av makt
Vind, sol, is, vann
Alt er av en og samme kraft

De (Guder) er ulike elementer
De er sin egen skapelse
En forlenget arm
Av sitt naturlige fenomen

Elementenes makt
Viser meg (Mennesket) naturens krefter
Gir meg innsikt I mønstre
Til visdom – til livet

De (De eldgamle) ble tvunget I kne
De ble kvalt I tid
Vind, sol, is, vann
Absorbert av muggen fornuft

7. Nauðr

Ræsvelgr flyr i all hu og hast
Vinden varsler ulykke i alle kast
Luften river godt som kniver hogget i is
Det våker uhygge over Vanedis

Det dingler døde kropper
Ifra likbleke trær
Snøen falt i fjor
Men vinteren er forstatt her
Snart skal det være på alles leper
At slaget skal stå
På Vigrids sletter

Svart på svart og skrik og skrål
Nattravner sirkler over veldige bål
Nidstang reist for alle og en
Jorden skal atter bli ren

Mærens endelige natteritt
Livet er ikke lenger mitt og ditt
Alle knokler full av naglebitt
Ta dette livets siste skritt

8. Viten Og Mot (Bevissthet)

Vil du en prøve
Så spør den om runer
Som gudene kjente
Som gudene skapte
Og taleren tegnet
Da er det best om en tier

Man skal aldri tro
På en hores ord
Men på rullende hjul
Begge ens hjerter er skapt
Og foranderlighet
Bor i begges bryst

Nar sjelen gjemmer
Det som i hjertet bor
En følelse av ensomhet
Ingen skydom er verre
For den vise mann
å leve uten lyst

En kan miste hodet
Bli bitt til blods
Den falske tunge
Forvolder ens fall
Og alt der er sagt
Er for usann sak

9. Helheim 8

(инструментал)