1. Ymr

Den veldige ask
-Fra bunn til det store oven
Den sanne vei
-Fra fødsel til død
Krokete er stammen
-Ru den lange ferd
Mange kvister og greiner
-Hold deg på den rette sti

Klyver oppover
-Rister av seg unødig bør
Mange tunge tak
-For å finne seg selv
Fra et indre mørke
-Mot et indre lys
Fra voldsomme skrik
-Til kløktige ord

Se verden med nye øyne
-Rene tanker fri fra lenker
Se din egen rikdom
-Viljens gull for den som tenker
Et lys som viser vei til mørket
Et mørke som viser vei til lengsel

For hvor står den siste mann av Norden
Enn i en bunnløs avgrunn kald og svart
Det er nesten som man ikke ville vite
Odins ord og visdom

Viser motet – Tar det steg
Slipper taket – Daler ned

2. Baklengs Mot Intet

Man er sin egen viljes smed
Men bladet kan fort peke ned
Brukne vinger, naken i snø
Mørke minner, alle må dø

Som et sinn uten tanker
Som et tre uten røtter
Som et speil uten bilde
Som et spyd uten spiss

Et kast for fremtid
To for hevn og ugjerning
Allikevel er der intet
Allikevel er alt uten mening

Som en galge uten rep
Som en frende uten ansikt
Som et hjerte uten slag
Som et minne uten mening

Vi ser for lenge
Til alt står stille
Baklengs mot intet
For evig og alltid

3. Rista Blóðørn

Den groveste av fornærmelser
Den fremste av hån
Krever den ytterste konsekvens
Med døden til følge

Mine øyne ser rødt
Mitt sinn svart raseri
Med knyttet neve
Og hevet stemme

Lyset er foran meg
Og mørket følger bak
Marens ansikt i siluetter
I nattens dystre speil

Ribbein fra ryggrad
Ut faller lunger
Sprer ørnevinger
Åpenbarer det indre

4. landawarijaR

Det finnes ingen grense lengre
Ingen høyborg eller sørvendt spyd
Hvoren en speider ser man dem
Fra hver tind, hver varde
Hver eneste topp

Et øye kan se mer enn to
Med ravneklo, fire i parret
Tanken og minnet flyr
Og vender hjem
Varsler om farer fra ukjent land

Forsvinn herfra eller møt din bane
Du stikker deg ut i snødekt landskap
Med Ægirs hjelm malt rødt i pannen
Skal jeg beskytte mitt og mine

Det blåser gandvind over landet
Alle for en og en mot alle
Hedenskap er motstand
Og viljen til å slå tilbake

5. Ouroboros

Som det store mørke
Kommer du tilbake
Evig er det gjentagende hjul

På ny når det tar slutt
Evig urgammel enhet
Dets kraft kan ei temmes
Dets flamme ei slukkes

For slangen skal bite deg
Og slangen skal ete deg
For slangen skal sluke dig
Og sakte fortære deg

Smygende, slangende
Selvoffer og selvslukende
For en selv å bli
Og bite seg selv i halen

Smeltes sakte sammen
Sammen smeltes skyggen
Som det store mørket
Sannhet er selv – igjen og igjen

6. Synir Af Heiðindómr

Et nakent pust, duggfrisk i måneskinn
Et syn for guder, staut en mann i sinn
Født den sanne tjener, av sitt eget jeg
Den høyes tale har satt sitt preg

Tar til orde når uråd skaper dyder forsmådd
Evig søken, Odins visdom er ens lodd
Leser de fremmede ord som er harde å forstå
Å kjenne sin fiende en alltids må

For alt det vi kjenner
Og for alle de ord
For alt det vi gjemmer
I oss det gror
For en elv som renner
En strøm av vårt blod
For et bål vi tenner
Foran der vi bor

For når sant skal sies så er der få der når
En rik forstand foran gode levekår
Men vit når det sies,
Når alt er forbi
Var bare mose på en ellers gangbar sti

7. Enda-Dagr

Når bjørnen ligger i evig dvale
Når ulven ikke lenger gjør
Når ravnen ikke lenger flyr
Og marken mister all sin grøde

Når den med mot blir motløs
Når redsel blir sin egen frykt
Når mørket jakter mørket selv
Og flokker løper hver sin vei

Når vinden ikke rasler i trær
Når hvert blad blir brunt og vissent
Når havet ikke skummer hvitt
Og skip har møtt sitt endelikt

Når bror vender seg mot bror
Når skrik er igjen det eneste ord
Når døden virker farlig nær
Da er endedagen her