1. Jormundgand

I havets svarte dyp, under den farefulle sjø
Havet rundt alle land, der ferdes ingen mann
Kom søsken av Jormundgand, bli med i den siste strid
Kom i deres fars navn, Loke venter dere i krig

Bølgene reiser seg som fjell
de vil drepe hver konge hver træll
Der de drukner i vannet
som siger innover landet
Maktenes mørke har inntatt jorden
Ondskap siger i floden av Jormundgands bølgebrus
som er lik hundre vinders sus

Nå ser man intet grønt
alt ligger i et askehav
Og alt det som var skjønt
ligger nå i undergang
Jorden er et åpent sår
som sakte synker bort
Ingen flere leveår
alt er bare sort

Drept av Tors hammer
men drept blir Tor selv
Jormundgand, hersker over dypet
ondskapens mørke flod

Død er havets hersker
Død er ondskapens mørke flod
Død er Lokes sønn armen som omslynger Midgard
Død er amren som aldri slapp løs for tidenes strid
Død er Jormundgand som entret mørkets favn

2. Vigrids Vård

På vigrids slette en kjølig natt
hviler der en tåke tett
Føoles som et himmelsk kvel
der jeg står forlatt i tåkens hjerte

En sen Oktober fullmåne natt
Ensom på en hedensk mark
I Vigrids vård
I tåken av min skjebne

Jeg føler en kald bris fare lett forbi
Den streifer meg, tar meg langt avsted
Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn
mens vigrids vård sakte lar meg dø

Dra meg med til ingensteds
slik at jeg kan dø
og Vigrids vård
kan fortsatt jakte
på de sterke menns sjeler

La Vigrids vård styrkes
slik at den kan dyrkes
og en lavere makt
kan bli ødelagt

3. Nidr Ok Nordr Liggr Helvegr

(инструментал)

4. Gravlagt I Eljudne

I den mørke hall
hvor døden er ens kall

For her er ingen nåde løs
i den tomme, glemte sal
Her hvor Balder frøs
og døde i Hels mørke hall

Gravlagt i Eljudne
ingen her en fredsmann er
Pine og pest
fra dødsrikets begjær
La skrikene klinge
og lokke døden frem
For den skal bringe
fortapelse inn i dem

I dunkle daler gamle
pines Æser, Vaner – alle
I gamle mørke Eljudne
I dunkle daler gamle

Tomhetens korstog har kommet
Glemsel og tap har dødsriket bragt
Æser og Vaner er alle i Hel dømt
der hvor Balder ble gravlagt

5. Svart Visdom

På norsk jord vi står
sønner av den norønne ætt
Stolte vi står med sverd og skjold i hånd
Vi husker den tid
en tid glemt
men snart tilbakevunnet
Da gudene hersket
og slag var som blodet i vår kropp

Da vi, vikinger av Norge hersket i det kalde nord
og skapte frykt med vårt sverd

Flammer lyste opp himmelen dengang, men ikke nå
Blod fløt i strie strømmer snart det vil igjen
Vår makt er ikke borte vi står ennå tilbake
med våre forfedres visdom
Svart som natten
Vis som kongen i Valhall

En ed ble sverget
Sverget til hevn
Hevn og hat
Vårt hat skal de få

Den hedenske gjenforeningen venter
Ta til sverd, ta til øks
Vinder blir til storm dager om til natt
Det er tid for hevn slakt de som engang slaktet
Vårt dødens korstog marsjerer

Tornekronen vil falle hardt til grunn
En ingens konge vil stige ned fra sin trone
Han skal bli borte borte for alltid
Vikinger vil entre med blodige sverd
for å knuse tronen og slippe fri våre forfedre
De hedenske gudene som i svart visdom
engang hersket og nå vil herske på ny

6. Jotnevandring

Fra Heimen i nord kommer en horde stor
Etterlater seg dype jotunspor

En vandring mot dommedagens mark
Stien fører dem hen mot dødens trone
Kjødets lyst springer ut og gir makt, og slakter ned uten nåde

En vandring som fører dem
langt vekk fra Jotunheimen

7. Nattravnens Tokt

Stående i en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slående
Det ventes død i kveld
døden over meg selv
Her i Mørkvedens indre sal
piner jeg meg selv i hat
Presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortærer mitt sinn

Nattravnens tokt vil begynne
når natten den vil hylle
Svever over meg som et tegn
på døden, mørke og Helheim
Der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
Nattravnens tokt vil komme
når dagen er omme

Hill min død – i skogens favn
Mine skrik lød – kom nattens ravn
Vandrer nå som mørkets slave – glemt og fortapt

Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer
Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver

Skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
Intet menneske her finnes
her hvor mørke og kulde bindes
Tåken tetter skogen inne
så ingen den vil finne
Bare de som etter døden lengter
og ned til Hel vil senkes

Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal
Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap

8. Galder

"Galder er en trollsang som fremfores med en gjallende,
skrikende stemme. Odin regnes galdernes opphavsmann"