1. A Fading Horizon

Life as we know it are about to change
The death clocks are ticking towards the end
A foretold abyss is soon to unfold
Death will be glorious and wear its crown

Existence no longer deserve this realm
Mankind a failure destroying ourselves
Pathetic we crawl through darkest of days
A fading horizon now trembles the soil

A fading light is all we see
A light so shallow; bleak and cold
In a world so lifeless, dismal and grey
Let death come forth, embrace our souls

The dawn to never rise again
A desolated skyline gorged with wrath
Chills of death creeps down our spine
It aims for our doom, the final frontier

From flesh and nails a ship is spawned
The course is set for death, that's all
Apocalyptic tales to infest the domain
The Devil at helm brings no remorse

A fading light is all we see
A light so shallow, bleak and cold
In a world so lifeless, dismal and grey
Let death come forth, embrace our souls

The Ruin of Mankind is soon to unfold
The end days we feared, a future foretold
From that day there will be no one to tell
That all our souls were thrown into hell

2. Underworldly

How can it be that I feel this way
My senses devoted to the other side
Darkness is set never to end
The black light my guidance, my only friend

Drained from misery of so called life
No reason to last when life-lust is gone
An everlasting spiral of pain and despair
Existence brought forth the living hell

I find the living worth defying
And admire the art of dying
I am worthy to the ranks of the dead
Bring forth only fear and dread
My doom will conclude as deadly
For I shall become the Underworldly

My dark path will summon a portal so cruel
The entrance awaits so hatefull and grim
A gruesome Harvest, another prey
For I shall not live another day

Deaths hand brought forth to conquer my soul
Down there awaits my throne so cold
The living now gone I tell from my tomb
The wrath from below unites my spirit

I find the living worth delving
And admire the art of dying
I am worthy to the ranks of die dead
Bring forth only fear and dread
My doom will conclude as deadly
For I shall become the Underworldly

Hellish! Wicked! Demonic! Infernal!
I hear them scream
I am finally heare to witness my dream

3. Iskald

Min sjel star her støpt
Fra fjord til høy tinde
I tanker og ord
Bjoerkeskog omfavner
Legger min sti i snødekre spor
I iskald kropp et minne
En lengsel mot noni

Vinterens saga fra Thule's lender
Skadis tinder bygget høyt
Mot gildenes himmel
Trollkrone, dvergtrone
Myters høyborg
Krystallklar natt lokker fram
Snøens vetter
Herjer hardt tie livløse sletter
Syngende, dansende
Nordavind setter spor mørketid
I sjel til mann her oppe i nord

Her kuldedød i jakten på føde
Gikk hand i hand med uår og nod
Frostbitt skjebne la mannsliv øde
Det krevende land
Harde kår for markens grøde
Fostret herdet mann
Født tiled ski pa beina
Det blåe blod raudt i hans årer
Det modige hjerte
Til is frøs mang en tåpper tåre
Til minne og sorg
Om de som aldri vendte hjem

Frostrikets lerret i vidstrakt gunst
Nordlysets pensel, årstidens kunst
Isdronning fager
Hvit som snø, kald som død
Synger i vinden tor det lyttende øre
Vinterstorm taler i nordnorske daler
Herjer hardt til varmen forlater
En frossen kropp
Nattefrost hiter... River... Sliter...
Jaktmanns skjebne begravelsen øde
Ukjent guddom folger de døde
Til kong vinters hall

Fra jervens vidder til havørnens tinde
Nordlysets krigere Iskald
Bare inidnattsolen kan smelte
En frossen sjel...!

4. The Silence

Withered from the places where i came from
Ravished by the things about to come
Replenished as I rest and await to rise
Humbled when I wake to pay my price

I am the fallen
I am the perpetual
I am the massacre
I am the Silence

The one that haunts the night

Perished are my long forgotten breed
Smothered my bloodline and my seed
Painted but the one you always know
Drained your life is ending now
Bruised trom the fighting underneath
Armed with my blades and my teeth
Scorched the burning soil beneath me
Power from the fear that i see

I am the torment
I am the obsolete
I am the concrete
I am the Silence

The phantom in your dreams

Tainted from the pestilence I spit
Forged in hells rotten pit
Smother and the darkness that will follow
Silence The harbinger of the sorrow

Massive as I rise in the night as dead
Coated in the blood that turns you red
Menace its time to recieve my bride
Silence its time for you to hide

I bring the darkness
I bring the blades
I bring the massacre
I bring the Silence!

The mascerade in horror

Burned from the ashes I shall rise
Blinded by the blaze in my eyes
Carnage when I feast on your whelp
Silence when you call for help

Silence watch me as I flay
Silence the hunter and the prey
Silence my blackened cloud unveil
Silence trom the death behind mv trail

I bring the darkness
I bring the blades
I bring the massacre
I bring the Silence!

The silence that surrounds you

5. Nidingsdåd

Na er det tid for å minnes de glemte
En kriger dro på tokt, med sitt sverd for å kjempe
Han kjempet i striden ril sverdet rant rødt
Alt på hans vei var å regne som dødt

Tor fant sin hammer og pansret sitt bryst
Lokes gamle jotner satt å manet til dyst
Alle var klare for å kjempe et slag
Men Odin satte stopper for det blodtørste lag

For dette var en kamp mellom hardbarka menn
Og ingen skulle stotre sin dødelige venn
For her skulle helter tå ærefull død
A gjeste Odin i Valhall og drikke hans mjød

Og helten han trådte sa frem for sin hær
Mens over han dalte Valkyriens fjær
For skjebnen var satt, hans lik skulle brenne
Ikke Odin kunne spå hvordan dette ville ende

For dolken i ryggen, den fikk han i kne
Når han vendte seg rundt var der hans far han fikk se
Nå som han trodde at de kjempet ilag
Men ingen kunne se at det var Lokes bedrag

Tilbake på sletten lå et iskaldt lik
Mitt liv det ble tatt i en verden av svik
Men nå er jeg klar for å hevne min bane
Vi rir inn ril enden med gudenes fane

Når Loke og sin hær har heist opp sitt anker
Rir jeg ut på sletten med hevnfulle tanker
For han skal jeg ende og han skal jeg ta
For sviker var større enn nornene sa

6. Nedom Og Nord

Allerede forstumt
Det kjærkomne skamverk
Samtidens fangekrans
Da våre farger gråstein forkastes

Skamfell i livet
Lev grådig i døden
Maiet vil aldri.hellige det middle
Da frykten overtar mennesket

Sørgespill
De vakre akkorder som lovpriser slutten
Vår aske over de sju blåner
Dagull tiirer senker vinterens sol

Følg meg mine venner om de tor; nedom og nord
Nedom, nord og hjem!

Vyer høyreist mot fanskapen
Hjersteskær med kuldens kniv
Syng skingrende ned i de frataptes kor
Da staven legges ned I den frodige sommereng…