1. Syndefall

Med splittet tunge
Blir verden skapt
Våre føtter blir gullbelagt

Der mørket sluker alt
I Dødens slakt
Der slukes lyset, bitterkaldt
Der er det øde
Der biter alt

Føtter skinner I all sin prakt
Gull og glitter viser makt
Der mørket sluker alt
I Dødens slakt
Der slukes lyset, bitterkaldt

Der er det øde
Der biter alt
Der viser gull og glitter makt

Der mørket sluker alt
Der menn har falt
Der separeres lysets kraft

Der alt er ødelagt
Ved mørket makt
Der reises det en dunkel kraft

I et klaprende bitetak, blir verden
Skapt
Og våre føtter gullbelagt

Der er det ødelagt
Det er det kaldt
Der visnes gull og glitters prakt

Det som ble til I ham var døden
Det som ble skapt var dødens lys
Der føtter tråkker I dyp gjørme
Der mørket sluker solens lys
Der ble det skapt med splittet
Tunge
Der blir det slakt
Der blir det slukt

Jeg lever, Jeg er her!
Vi lever, vi blir her!

2. Ophidian

Reptiles speak
Between sunset and sunrise
In the last fragment of life
You can feel them crawl
You can hear men fall

Devilment, the opposite of light

The moon
The mist
The pure

The phenomenon
The pure
The servants
The coven tongues

It will crush the night sky
It will eat the light
It will speak snakes
While they dance among rapid tails
The tide soaking their graves
As the rowers keep on rowing
Fears persist
Returning hate for hate

They will crush the night sky
They will eat the light
They will speak with snakes
While they dance among rapid tails
The tide filling their graves
As the rowers keep on rowing
Fears persist
Returning hate for hate

The serpents

As they keep on rowing
With the serpents licking flames
As they keep on rowing
In carnal lust

The phenomenon is growing
From the purest carnal lust
While the rowers keep on rowing
In the sea of death

And they keep on rowing
In the last fragment of life
As they keep on rowing
Reptiles speak

3. Dominans

Jeg lar deg synke I din gjørme
Din tid, den vet du er forbi
Jeg lar deg synke I din gjørme
Vil ikke lystre, nu skal du tie

En tid er over
En tid for slakt
Ny tid vil komme
Min sti er lagt

Min tid er omme
Min stir blir slakt
En tid for dominans
En tid for dans

Et manifest av ekskrementer
Blødende ormeaktige dyr
Mørkemakt, med blottet hode
Langsom prosesjon

Manifesterende dominans
Se på meg!
For jeg er roten til alt
Dominans
Vik fra meg!

Et manifest av ekskrementer
Blødende ormeaktige dyr
Mørkemakt, med blottet hode
Langsom prosesjon

Manifesterende dominans
Se på meg!
For jeg er roten til alt
Dominans!

4. Natt

Votivgave
Votivbilde
Votivgave
Votivkilde

Rovhevnad øver sitt kaldnakne virke
Orlevnad søker dit blodkilden gir
Urhalde
De umkomne

Votivgave
Votivbilde
Votivgave
Votivkilde

Rovhat av opptrådde stier I våg
Orkaft fra trevler, nagler som slås
Urkalde
De umkomne

I mørket der lyset alltid vil falme
Der morgenstjernen alltid vil råde
Der høres jamring og makten vil ramme
Der synden straffes
Der mørket vil råde

En underjordisk representant
Fra jordens andre sol
Der synden må straffes av bærerens lys
Men heller regjere I helvete
Enn å tjene I himmelen
Lyset fra morgenstjerenen bæres I natt

Kravenes mester med sin åpne hånd
Revner I tid
Tageløfter, giverord
Sjelens siste splid

Ofring, du min
Bloting, mitt rin

Isens juveler, de gir meg kraft
Hatfulle krav, de snakker I natt

Vekselet stadfester datidens tarv
Roper til himmelrik
Hva er min arv

Skarpsindig mester
Gi meg ditt hånde
Kraftlivets heftelser fra naken munns
Ånde

Hinne før deg
Skjold foran meg
Bar hud viser sår
Døende hud så seig

Roper til himmelrik
Ødslig skapning
Øde skjød
Broklaus gange
Rennende nød

Hvite øyne skal alltid gi
Du synker nå
Din tid er forbi

5. Eremitt

Ved en skygge I et liv
Skapt av frykt og tomhet
Der er vi alle ett

I et mønster som styres av frykt
Skapes det sorte og dunkle
Der er vi alle ett

Ved en skygge I et liv
I et mønster som styres av frykt
Der er vi alle ett

Skapt av det sorte og dunkle
I et mønster skapt av frykt
Der er vi alle ett

Du er nådig nå
Blåsvarte hersker og maktens gud
skaper av bergets dødsmorkne lys

Levnadstidens stikk
I nattestid er vi ett
Falmende stemmer, de synger I kor

I hulens ekko de gjaller
Tidenes tanker, fallen frost
Kuldens krav, urkolde gys

Skallegjaller og vidsynthe hyl
Skrikenes mester I ord
Si det!
Vi er ett!

En eremitt I fra døden
Lidelsen slippes ei fri
Et øye våker I søvnen
Men mørket slippes ei fri

Alene

I en kronisk depressiv tid
I en psykose av tomhet
Der råder et skyggeland

Der illsinte sorte illusjoner
Skaper traumatiske illsinte lys
Et mønster av tomhet
Et mønster av frykt

En smerte, en uro, en avmakt
En maktesløs hyrde I frykt
Si meg!
Er vi ett?

I en kronisk depressiv tid
Råder en maktesløs hyrde
Si det!
Vi er ett!

6. Skamløs!

En ulv, et beist I hysteri
Der dødens englekor blir fri

Der all vår styrke er ødelagt
Der all helbreding er passé

Der falmer menn I all sin prakt
Der sliter råttenskapens fred

En ulv, et beist
En revolusjon
En skamløs krenkende fusjon

Skyld og anger, I ubehag
Der strammes strengers velbehag
Skyld og anger I hvert ånderdrag

En ulv, et beist I hysteri
Der dødens englekor blir fri

En ulv, et beist
En revolusjon
En skamløs krenkende fusjon

Skyld og anger, I ubehag
Der strammes strengers velbehag
Skyld og anger I hvert ånderdrag

En evneveik, slåes ned av frykt
Der skyld og anger skjelver
Der gror kun frykt

Et rammeverk
En ulv, et beist
En skamløs evolusjonær

Der slangen biter, med kraft og lyst
Der anger skjelver I guds frykt

Et rammeverk, hvert ånderdrag
En krenkende prosess av unmoral
En skamløs horde, en evolusjonær
Der slangens ånde føles farlig nær

Et rammeverk, hvert ånderdrag
En krenkende prosess av unmoral
En skamløs horde, en evolusjonær
Der slangen biter
Min død er nær

En skamløs horde, en evolusjonær
Der slangen biter
Min død er nær

7. Det Sorte

Ved et opphør av livet
Der den åler seg fram
Verdens fyrste
Styggemann
Er beredt till å dø

Der den åler seg fram
Der den skjemmes I skam
Der trer fristeren fram

Ved et opphør av livet
Der vi vemmes I skam
Der vi gremmes
Der vi blør
Under himmelens larm

Ved et opphør av livet
Der trer fristeren fram
Der vi gremmes

Der vi dør
Ved den inneste dør

Ved et opphør av livet
Under himmelens larm

Beredt til døden
Beredt for ham
Den gamle slanges skarpe tann
Der lødnens far, vår styggemann
Står I giv akt med åpen favn

Ved et opphør av livet
Er beredt til å dø
Kom å ta meg styggemann
Jed er klar for din favn

Kom å ta meg styggemann
Jeg er klar for din favn