1. Part I

Den syvende tind er besteget
Den syvende port
Staar aapen i all sin prakt

Voktet og iakttatt
Av tiurens aarvaakne blikk
For veien er gullbelagt

Trollkatt ei sol har skapt
Jager vaaren
Oede vinters maaneskodd
Kjoelner sitt laken saa doedt

Daget er kvelt
Natten er vaares igjen
Og vanaere lurer
Bak hvert kaldt tre
Under de hatske fjells
Snoekronede tinder

Gudfryktige de var naa skammens lik
Over Bjoergvin graater himmerik

Tro og frender
Til kirkegaard baeres
Vond tid venter naer
Paa dem som stirret seg blind

For aa se gud

2. Part II

I krattskog sein en Bjoergvins kveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar

Jeg minntes de historier
Fortalt her oppi nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor

Oeynene lyser
Paa skogens hybrid
Som diamantene paa himmelen
Nattestid...

Paa en ensom gravplass I hver en signet natt
Under en likbleik maane
Som solen har forlatt
Forhatt

For kulden ned i kjoettet gror
Som dype spor i hellig jord
Med kirkefremmede steg

Og taaken kald og traerne laa
I natten da jeg doeden saa
Og fant mitt sanne jeg

3. Part III

Stormene herjer midvinterstid
Gjoer skogen vond aa ferdes i

For kuldedoeden raar
Over det ganske land
Og skodden er for tjukk
Til aa skimte guds hus

Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard
Aldri saa jeg et landskap saa doedt
Gud har ingen gaver for soenn av hoestens speil

Jeg innser kunsten i min pinsel
Det er vinter i norge

Og sjelen svartner

4. Part IV

(инструментал)

5. Part V

Det stirrer to knarrer fra treet
Der henger ingen frukter
Men doede menn

To blikk som roesker og svir
To blikk som ei er aa skimtes
Naar natten lir

Mot dag

Om solen froes til maanen brant
Og toerket hav
Guds fred jeg heller aldri fant
I moerke grav

6. Part VI

Naken i mitt taarn
Jeg vitner doedsfugls flukt
En flukt fra Jahves sol
Hvis kvalme skinn er tukt

Jeg ser de stygge vakre
Og savner kalde aarstiden
For jeg og hadde vinger
For mange herrens aar siden

En vissen mistel blomstrer igjen
Naar helvetes hunder har gnagd
Jesu siste knokkel

For tid er naer naar knarrenes skrik
Overdoever den kristne graat
Og jeg ruver paa sokkel

7. Part VII

"Skodden moerkner om kirketind"

Solen har forlengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm
En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen strefer iskaldt I sin sorgtunge form

Her hvor engler styrtet
Dypt i havsens svelg
Her hvor engler druknet
Doedsdoemt skutt av lyn

Roedt det renner fra kirkevegg
Og dyr i mann faar teften
Paa haand og fot med raggeskjegg
Og fraad om galne kjeften

Ulvgule oeyet som speiler
Og ser i moerkenatt
En lekam med lange negler
Fra fjellet spisst og bratt

Hukrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder
Smykket med arr fra galgens rep