1. Fornemmelse

Kjærtegn som av flyktig gjenferd
Frysning inn til ben
Anelsen av hastig skygge
Da vet du hvor jeg er

I din nærhet, I din kulde
I din varke nedstemthet
Dveler jeg som uvedt stille
I din trygge ensomhet

Reis deg og jag meg
Fordøm meg forvis meg!
Men da veg du ikke lenger
Hvor nær jeg er

2. Frossen Skog

I min sjel av frossen skog
Øde tome sletter
I fallen snø de trette spor
De dunkle siluetter

Av liv I vinternetter

I min sjel av frossen myr
Et tjern I islagt natt
Her skal huldra sakte danse
Over isen kald og matt

I min siste blåe natt

I min sjel av frossen skog
I mitt indres kalde vinter
I mitt sinn en øde natt
Blå of hvit og stille

I min sjel av frossen skog
I min kaldre øde indre

3. Bitt

Flatt mot marken, smidig røren
Stille sus I muke blad
Seig og rolig sikker føren
Frykt og uro følges ad

Nådeløs og stille pine
Jeg er skjenket slangens hugg
Inderlig og enn rutine
Slør for øye syn I dugg

Senker tenner
Dypt I kjøtt
Smerte renner
Mørkerøgt

Slangens våpen, giftig pil
Nådestøten senket I keg
Sikkert skarps or dødelig
Mitt indre suger giften I seg

4. Draugtatt

Han duver bløtt I færevannet
Liket den drunknede døde
Skulle ikke snu og strande
Skulle værre dypets føde

Nok et natt har ildfull draug
Hended net sin man til døden
Siste glimt var båtens baug
Siste absnit smertegløden

I slim og tang til overflaten
Øynete I avspist skikk
Den siste nedrige sonaten
Stilnet nå den rå panikk

Draugen smiler
Lyset svinner
Skriket kvalt
I vannfullt svelg

Greper han holder vil vare
Til døden har slukt deg
Greper han har I deg strammer
Til nevene blør

5. Sorg

Stille i det isvelagte hjerte
Dvelte sorgen bløtt I lunkent blod
Frosten klorte, mørk burgunder sverte
Pulserte der det frosne hjerte slo

Slo med dunkle tunge hjerteslag
Blod I tunge siege vølger

Evig tele rundt det våkne hjerte
Dyster sorg I hvert et tynget slag
Isvelagt og evig fylt med smerte
Vanket hjertet nok en nedrig dag

6. Nidhevn

(инструментал)

7. Angst

Jeg famler i natten
Venter deg vak
Svever I unørent sanseløst jag
Gisper, svimler vonde tak

Jeg puster I mørket
Venter deg vak
Forakter din lydløse ro
Venter deg våken mitt vo

Mitt lydløse skrik
Mitt kjærtegn som kulde
Sliter deg utrygg til bake
Til kaldsvett og redselsfull take

Jeg famlet I natten
Jeg ventet deg vak
Nå fåê jeg ro i din paniske dag
Jeg driver din vansinn
Din angst, mitt vehag

Jeg venter svimler vonde tak
Jeg puster deg vak
Kulte sliter deg til våke
Vansinn, vehag

8. Tunge Dråper Fra Et Mørkt Hjerte

Mørkerøde seige dråper
Som skullet gitt liv tile n villig sjel
Presser se gut av et hjerte som gråter
Som vanner en sorgblomst slår gleden I hjel

Mørkerøde tunge seige dråper
Som sakte forenes I vemodig sjel
Flyter sakte som forvilelsens flåter
Som verner desperat om en sørgejuvel

Mørkerøde tunge seige dråper
Som skuller pulsert I et sorgfritt sinn
Fanges I mørket som sørgebåter
I contrast mot vannet som blinker på et kin

9. Villsti

På villsti I redsel
Vortkommen angstfull
Ulykkelig ferdsel
Mot graver av muld

Gjemt I øde stille skog
Aldri sett og aldri været
Morkent, fuktig ensomt vo
Grånet olding arg og tæret

Årebis i kulde gjemsel
Med sitt tunge blikk mot intet
Hensatt varig magret skremsel
Iskald taus og olm og bitter

Venter på villgått menneske
Som tenner hans gamle vrede
I knoklet grep vemmelse
Holdes den villfarne nede

Ensom egen stille skog
Penneblekk fra dødens bok
Siver inn I furubord
I hissig strøk de siste ord

Den gamles hule gule øyne
Frydes ved villfaren verdsel
Søorger for at stein førte
Dem til endelikt I redsel

10. Labyrint

Av min grusomhet kreert
Uten tegn og uten hint
Du er fanget og plassert
I min svarte labyrinth

Veggene av skarpe kniver
River hender blodig opp
Der du famler føler strever
Som en panisk rottekropp

I min mørke gåte kjære
Leter du I fåfengthet
Her I pine vil du være
Det du ennå ikke vet

Du er satt på fryktsome prøve
Gåten den er uten svar
Du er uten håp og høve
Jeg beholder det jeg tar